Fire femti og en neve småstein

Heia bloggen. Sorry for dårlig blogging men har seriøst vært sykt opptat med å få nye extensions og ta masse sol.

LOL. Tar jo ikke sol, da kan man få hudkreft og dø. There's nothing healthy about a tan. Har selvbrunet meg som faen i det siste da, i et desperat forsøk på å glemme at det faktisk driver å SNØR i mai. Tenker at så lenge jeg kan se litt solbrun ut er det bare å lukke gardinene, sette min fantastiske wake up light på maks og kjøre på med solkrem.  Sydentur på studentbudsjett, liksom. Problemet med den selvbruningen er jo at det egentlig bare ser ut som jeg har vært ute å gravd i gjørma uten spade. Resten av kroppen er like elfenbenshvit som alltid.

Ellers har jeg dessverre blitt et år eldre siden sist (noe som faktisk skjer hvert år på denne tiden), og det feiret jeg med brask og bram. Kvelden endte opp med å bli en emosjonell berg og dal-bane. For eksempel ble jeg genuint deprimert da noen idioter i klassen min syntes det var gøy å gi meg et bursdagskort med "40 år" på. Heldigvis ble jeg nesten bortvist fra utestedet fordi jeg "ser aalt for ung ut". You made my night, åndssvake dørvakt. 

Her er et bilde av bursdagsbarnet!

 Konkurranse: Gjett hvem som er meg og hvem som bare en en som ligner på meg!  

 

Her er en liste over ting jeg kanskje eller kanskje ikke fikk i bursdagsgave

- Pepsi max

- Vampykalender

- 500 kondomer 

- Smykkestativ

- Rulleskøyter

- 10 Justin Bieber-plakater

-  Sparkesykkel

- Ost

- Håndveske

-  Lego

Konkurranse 2: Den som kan gjette hva jeg faktisk fikk og hva som er løgn vinner en heftig date med Petter Northug. 

 

Hva tror du, Carlo? 

Noen ganger når jeg sitter alene på rommet med mitt nye duftlys (coconut and sea salt) og cruiser på internett, noe som skjer oftere enn jeg er villig til å innrømme (hver kveld), så ender jeg opp med å google translate min egen blogg, også leser jeg seks år med ubrukelighet på andre språk. 

Det som slo meg her en dag var imidlertid at bloggen faktisk er bedre på google translated-engelsk enn i originalversjon. Jeg vet ikke helt hva det vil si om mine litterære ferdigheter. Takk gud for at jeg i det minste er pen.

Sånn ellers har jeg spist en del blåbær i det siste, og kommet frem til at blåbærtenner er mer tiltrekkende enn rødvinstenner. Også så mye antioksidanter!

Natt til lørdag var jeg en knivegge fra å oppleve min første bootycall, da jeg mottok en sms klokken 03.11. Dessverre var det bare Thea som ville spre noen kjærlige ord.

 

Her er fem ting jeg liker med Thea:

1. Hun aksepterer at jeg må ta mest plass på bildet
2. Hun har nais hår.
3. Hun har flere fine kjoler enn meg.

4. Hun har ingen avesjoner mot å låne meg kjoler.

5. Hun har fine tenner.

 

Hvordan står det til med dine tenner da, Carlo? 

Ti gode grunner til å flytte til Tromsø

10. Det er i gjennomsnitt 5 dager med sol i året. Dersom du, som jeg, er velsignet med adelfolkets lyse hudtoner slipper du å bekymre deg for at denne skal bli forpestet med mørkere pigmentering i huden, noe som vi vet hører til allemannshetens bønder.

9. Det er vinter ca hele året, så dersom du har en større appetitt på øl, ostepop, sjokoladeboller, nugatti, brunost, kanelsnurr m.v, slipper du å bekymre deg for økende midjemål, da vinterklær må brukes hele året og fungerer som ypperlig kamuflasje.

8. Været kan variere, men vinden er stortsett et sted mellom stiv kuling og svak storm. Det er altså ikke noe poeng i å kaste bort tid på å ordne håret. 

7. Bussene er konsekvent forsinket. Man må derfor ofte vente i timesvis, og får tilbringe mye tid ute i frisk luft, noe som gjør godt i sjelen.

6. Man får inn russisk radio.

5. Dersom behovet for en litt eksotisk utenlandsrferie plutselig melder seg, og bankkontoen er tom, så er Finland ikke mer enn en frisk skitur unna.

4. Forsvaret sørger for en konstant strøm av mannebein inn til byen, antakeligvis for å hindre innavl. Hvem setter vel ikke pris på møkkfulle 18-åringer gatelangs på kveldstid?

3.  Dersom du, som jeg, kommer fra en familie der du ikke er akseptert som fullverdig kvinnelig medlem før du har strikket minst 350 par ullsokker, og dermed selv innehar en samling på 1500 par, får du endelig mulighet til å bruke alle,

2. Ettersom vinteren holder taket også i mai, er 17. mai absolutt en mulighet til å endelig få bruke bunaden sin uten å svette som en gris i badstu.

1. I den sjeldne anledning der det skulle fremkomme en solskinnsdag er det høyst akseptabelt, til og med forventet, at man legger alle plikter og gjøremål til side for å benytte dagen til å spise softis i sola.

 Gjennomsnittsvær. Sykt fornøyd.(Foto: Tisselin, Modell: Silje, Styling: Tromsøvær)

 

Kanskje du bør flytte til Tromsø, Carlo? 

Det bor en skjære utenfor vinduet mitt. Den er svart og hvit og ca 50 cm lang, med en imponerende stjert. Ellers er den ganske irriterende. Noen ganger sitter den på takrenna og stirrer inn gjennom vinduet på meg, og dømmer meg for at jeg ikke leser. Andre ganger hopper den opp på taket for å vise frem sine beundringsverdige trampeferdigheter. Skulle likt å trampe på deg, skjærefaen. 

Denne skjæren har nødvendigvis blitt en ganske viktig del av livet mitt, og jeg tar meg selv i å undre på om det kan være gangsterelgen som har send ham. Eventuelt at det er elgen i forkledning, eller at det kan være en reinkarnasjon. Så jo ikke snurten av elg i juleferien, besynderlig..

Hva den vil er jeg nødt å komme til bunns i, så jeg har gjort litt research på skjærer.  

Ifølge eldre folketro var skjæra skapt av fanden, noen mente også at det hendte skjærtorsdag og at den hadde fått sitt navn etter det. Skjæra ble regnet for å være synsk og for å tilhøre huldra. 

Jeg måtte da spørre meg selv om det kanskje kunne være slik at jeg ER huldra. Et kjapt titt i speilet, og hårsveisen min svarte bekreftende på det.

Etter litt videre research på huldra der det kom fram at hun også skal ha kurumpe og være uimotståelig for menn, kunne dette imidlertid legges på is. Jeg er ikke huldra. 

Videre kunne jeg uansett lese at man måtte ikke drepe skjæra eller ødelegge reiret; da hevnet den seg, og man ville miste lykken med buskapen.
 

Jeg har riktignok ingen kyr, men vil ikke risikere å miste lykken med vennene mine. Drap er altså ikke et alternativ. 

Skrek den nær huset, satt på taket, hakket i veggene el.l., varslet det fremmedfolk. 

Denne ideen kan jeg herved avkreften helt. Skjura har nå bodd i takrenna siden august, og jeg har fortsatt til gode å få besøk. Både av fremmedfolk og kjentfolk.

Dømmende blikk. "Burde ikke du lese folkerett, Silje?" NEI!!

 

En alternativ teori her kan jo være at JEG er fremmedfolk. Men nå må den vel for pokker begynne å bli vant til meg.

Et kjerringråd sier at man kan henge ut noe rødt stoff, så holder skjæra seg borte. Men ettersom skjæra mange steder ble ansett for å være en lykkefugl, vil jeg ikke risiker å miste den lykken. Jeg har dog enda til gode å se hvilken lykke den kan bringe, men den som venter på noe godt... Ikke sant? 

Dessutten står det at skrek den om natten, skulle det bli brann, noe som i bunn og grunn er ekstremt praktisk. Nå slipper jeg å bytte batteri i røykvarsleren, sparer penger og kan bruke dem på øl. Win-win. 

Peace out.

 Er det du som har sendt skjæra, Carlo? 

 

Dagens empiri: Jeg drikker 73 % mer pepsi max når jeg drikker fra vinglass.

Dagens mat: Taco

Dagens person: Mamma

Dagens bilde:

 

Dagens busstopp-relasjon: Yngre herre med gebrokken norsk som skulle til sykehuset. "tjoebussen ja?" "Ja." Gode venner. Må sende nobina takkekort for å snart ha tredoblet omgangskretsen min. 

Dagens favoritt: Sjokolade

Dagens nedtur: Glemte å laste ned Frustrerte Fruer.

Dagens opptur: Pepsi max.

Dagens savn: Carlo. 

Nå skjer det ting her!

Alle mine tre lesere har begynt å kommentere kjempeofte, og ettersom jeg er livredd for å miste lesere, og dermed alle mine sponsorer, tør jeg ikke annet enn å fortsette med høyfrekvent blogging. Problemet er bare at det er ingenting å blogge om. 

I dag pratet jeg med en fremmed på busstoppet. Det gikk overraskende bra! Den fremmede var en eldre herre som skulle til universitetet for å holde en forelesning, så han måtte være der før klokken ble 10.15. Selv hadde jeg et seminar å rekke, og vi knøt evige vennskapsbånd over irritasjonen på den akk så sene bussen. Satt pris på det, nobina. 

Ved lunsjtider ble jeg lurt til å delta på lunsjseminar, og fikk gratis lunsj for det. Etterpå fikk jeg høre at de som deltok på slike frivillige forelesninger var dødsnerd. Men slapp av, jeg er slett ikke nerd i det heletatt. For i ettermiddag, nemlig, så skulle jeg egentlig lese, men istedet så ryddet jeg rommet. Rockstar for life, dawg! 

I den fanatiske ryddesjauen kom jeg over en del gamle pensumbøker fra min tid som alternativ medieviter, og ble lettere flau over meg selv. Her er noen ekte titler på bøker jeg (ikke) har lest for å få bachelorgrad i medievitenskap. Noen er kanskje oppspinn.

"Hvorfor smiler Mona Lisa?"

"Glamour - En reise i såpeseriens historie"

"Kunst, kunstinstitusjon og kunstforståelse"

"Kvinner og sportsnyheter"

"Hva skjedde med barne-tv?"

"Prison Break fra A-Z"

"Introduksjon til film"

Kjør debatt. Hvilke titler er ekte? Den som svarer rett på alle får en halv liter pepsi max.

Bilde av meg sjøøl:

Her ser jeg ikke litt kinesisk ut engang.

 

Sett noe elg i det siste, Carlo?

 

Rask kommentarrespons fra min hemmelige beundrer (Sandra) har inspirert meg til å oppdatere bloggen kjempeofte. Kanskje flere ganger om dagen. 

En av de jeg bor i kollektiv med spiser grapefrukt hver eneste dag, for å holde seg frisk og rask og forhåpentligvis bli kjempegammel. Selv er jeg allerede blitt kjempegammel, men for å holde meg frisk og rask bestemte jeg meg for å begynne med det samme. Uheldigvis hadde jeg ikke grapefrukt. Men jeg hadde appelsin, og det er vel strengt tatt det samme, sant Carlo? Så da spiste jeg appelsinen da, og det var en ganske stor appelsin. Slik så den ca ut:

Den smakte godt og fruktig.  Apropos fruktig, i dag ble jeg fortalt at jeg hadde et fruktig skjerf. "Takk", svarte jeg nervøs. "Så morsomt at du tok det som et kompliment", sa personen, la oss kalle ham Ole. "Så fruktig du er på håret, Ole", sa jeg "fruktig som i FRUITY fordi du er GAY". Der fikk han. 

Uansett, tilbake til appelsinen. Da jeg hadde spist opp hele appelsinen kom jeg på at jeg er allergisk mot sitrusfrukter og det begynte å klø voldsomt i munnen. "djeg el viss allegisskh moth situsfukt" sa jeg. Så lo vi godt. Der fikk jeg.

Sånn ser jeg ut når jeg er allergisk og har fruktig turban.

 

Ps; Se på denne stilige koppen:

Der fikk du, Carlo. 

 

Det skulle faktisk ikke mer til enn et par timer på juss-ball før jeg endte opp på nasj hjemme hos meg selv i en seriøs diskusjon der hovedargumentet mitt var "men seriøst, eg e så mye smartere enn alle eg kjenn". Forsto heldigvis like etterpå at det var på tide å legge seg. Den pretensiøse lille mærra inni meg kom seg nesten ut, men etter å ha brukt søndagen på å spise tolv tusen kalorier og se 8 timer x-men innser jeg at jeg alltid kommer til å være en tjukk taper. 

Ellers kan jeg skryte av at jeg enda ikke er blitt rammet av vinterdepresjon, og kan med 90% sikkerhet bekrefte at kuren på slik depresjon er vin. En depresjon som ikke er like lett å drikke bort, er vissheten om at Carlo ikke lenger befinner seg i nabohuset til mitt barndomshjem. Ser egentlig ikke vitsen med å reise hjem lenger.  

Gla i deg, mamma.

 I går så jeg en mann med imponerende skjegg.

Har snart lest ferdig A song of ice and fire, og den er så forbanna bra at jeg unngår å lese for å slippe å bli ferdig. Har ikke følt det sånn siden jeg leste på den siste Twilightboka. Hjertesorg. 

Men seriøst, dette blir for dumt. Får legge meg å lese ferdig, da.

Snakkes, Carlo. NOT! 

Kontaktannonse. Ung jente (litt gammel) søker mann til ekteskap. Må være høyere utdannet, god på ski og i stand til å bygge hus. Liker gjerne taco, pepsi max og å sove. Jeg kan tilby over middels gode matlagningsferdigheter (taco), og pepsi max hver dag. Får sjeldent blåmerker, men har lett for å gråte. Bare seriøse henvendelser.

Xoxo Silje

Jeg vet ikke om elgjakta i høst faktisk førte til at gangsterelgen måtte møte sin skaper, eller om elgen har kommet fram til at den skumleste fienden er den man ikke ser, men desember 2011 har så langt vært helt elgfri. 

Dette burde jo føre til at jeg lever en heller bekymringsfri tilværelse, men jeg må innrømme at nattesøvnen ikke er reddet. For i stedet for å ligge å høre på gangsterelgens fryktinngytende breking mens den står utenfor soveromsvinduet mitt og kommer med drapstrusler, ligger jeg nå og funderer på hva det egentlig er som foregår. Håper virkelig ikke elgen har gått inn i skogen for å legge planer om hvordan han en gang for alle skal få tatt meg av dage. På en annen side har Carlo flyttet, og det kan hende dette har gått såpass inn på elgen at han gikk inn i tidenes depresjon. Jeg kjenner i hvertfall selv at en bit av hjerte mitt mangler. Sukk, brist ikke.  

Forøvrig har snøhullet Mo I Rana bestemt seg for å skilte med snøfri desember også. Merker at alle godordene jeg har strødd rundt meg om jernverksbyen kanskje ikke var helt fortjent, og hvis det ikke blir litt seriøs skjerpings i natt så kommer jeg til å begynne med blodalvorlig baksnakking, Mo I Rana!!

Uansett. Obligatorisk julebilde: 

 

God jul, motherfuckers. Og god jul, Carlo <3